Grevlingen som fotomodell


Det ble et hyggelig besøk av to grevlinger i hagen sist natt. Jeg fikk til og med tatt et bilde av en ene. Grevlingene er vanligvis ute om natta når det er mørkt. Da er det ikke så lett å få bilde av dem - bortsett fra når de stiller seg pent opp i lyset fra en lampe, slik denne her gjorde. 

Grevlinghiet

Grevlinger kan leve en veldig ubemerket og skjult tilværelse - ganske nær oss mennesker. Jeg vet jo at de har vært mye i hagen her om nettene, men har aldri funnet noe hi i skogene rundt her. Da jeg oppdaget hvor de holder til, så var det faktisk mye nærmere huset mitt enn jeg ville funnet på å lete! 

 
Her er den ene i ferd med å dra en pinne inn i hiet sitt. Gress og planter blir også samlet inn. 
 
 

Her er de begge på vei ut av hiet. Søte, vel?

Undervannsbilder

I det siste har det blitt noen turer under vann, og selv om jeg knoter litt med kameraet mitt, så har det blitt noen få bilder. Over her er en fløyfisk, nærmere bestemt en vanlig fløyfisk Callionymus lyra. Fløyfisken kan treffes på noen få meters dyp, selv om den trives best fra 20 til 100 meters dyp. Denne fine hannen lå på bunnen på omtrent fem meter (Galgebergtangen, Kristiansand). Det er bare hannen som har de fine blå tegningene. Hunnen er brunspraglete, og går mer i ett med underlaget. 
 
En annen fin fisk er fjesingen Trachinus draco. Fjesingen befant seg på samme sted som fløyfisken. Den har også noen blå tegninger, men det kommer ikke så godt fram på bildet. Fjesingen er kanskje mest kjent for sine giftpigger, som kan gi sterke smerter og andre komplikasjoner. 
 

BDOSscNFIaC

Eremittkrepsen Pagurus bernhardus er en veldig vanlig art, men likefullt en artig skrue. Den flytter inn i tomme sneglehus, og bytter hus etterhvert som den vokser. Huset til eremittkrepsen er ofte bevokst med andre arter, gjerne hydroider. 

Solstjerne er en av de fineste sjøstjernene, synes jeg. Piggsolstjerne Crossaster papposus. 
 
Stor kantnål Sygnathus acus.
 
Det finnes mye rart under vann, og jeg finner noe nytt nesten hver gang jeg dykker eller snorkler. Det er kjempegøy, og jeg håper å komme med noen flere undervannsbilder etter hvert. 

Kveldstur i beverland

Det ble en liten tur i kajakken i kveld, selv om det lå noen mørke skyer som truet med regn. Oppover elva bar det, i svært sakte fart.

Lille beveren var på samme sted til samme tid som den pleier å være. Hvis jeg padler forbi her klokka 21, så sitter den enten og spiser, eller den svømmer rolig rundt like ved. De lyse kveldene vi har utover nå gjør det lettere å få bilder av den. 

Plutselig ser jeg en liten rev som sitter i vannkanten (tror jeg).

Sniker meg sakte nærmere "reven", og får et bilde. Haha, det var en fin pusekatt, da! (Har jeg forresten nevnt at jeg vurderer å kjøpe briller?)

Enda en bever, denne holder til et stykke fra den andre. De er flinke til å dele elva mellom seg. 

Beveren her er kanskje ikke så vant til å se folk fyke forbi, den sa i alle fall takk for seg med et stort plask. 

Nå gleder jeg meg til flere lyse, fine kvelder fremover. Våren er ikke dum.

Svarthvit fluesnapper tilbake i hagen

I dag var det en svarthvit fluesnapper hann i hagen. Jeg gjetter at det er den samme som hekket her i fjor, for den er stasjonert like ved den samme fuglekassa. 

Fuglen er nydelig, men den er kanskje litt streng i blikket her? Det tror jeg er fordi den er så opptatt med å jage vekk de andre fuglene i hagen. Spesielt kjøttmeisene får gjennomgå. Så snart de viser seg på plenen så er fluesnapperen etter dem i full fart. Jeg håper de klarer å dele hagen broderlig mellom seg etter hvert. Det er tross alt mange kasser å velge i. 

For tre år siden var det fluesnappere i hagen min, men de valgte å hekke et annet sted.

I fjor var jeg overlykkelig over å få fluesnapperhekking i hagen. 

Det gikk riktig bra, og ungene kom hele ut av kassa.

Jeg krysser fingrene for at det kommer nye, søte fluesnapperunger hoppende på plenen etterhvert!

Sydendykkerne

Da var det jammen på tide å bli sydendykkere, fant Ane og jeg ut. Vi har dykket litt i Norge begge to, men har strengt tatt ingen motforestillinger mot litt varmere vann. Sist jeg dykket hjemme var det bare tre varmegrader i vannet.

Egentlig hadde vi meldt oss på to dykk hos Puerto Rico diving onsdag 30. mars, men så ble instruktøren der syk og måtte avlyse. Vi fikk klemt oss inn hos noen andre, nemlig hos Top Diving. Dette senteret ligger lett tilgjengelig i havnen i Puerto Rico.

Her fikk vi bli med noen førstegangsdykkere på et båtdykk i Bahia Blatica. Vi fulgte etter de andre på dykket, men siden det var første gang de var under vann med dykkerutstyr så var det ganske kaotisk.

Vi så mye morsomt som vi gjerne ville sett nøyere på, men det ble ofte sånn at vi måtte svømme fra alt for å holde følge med resten av gjengen. Hvis du ser nøye på bildet over, så får du kanskje en forståelse av hvordan det var. Jeg så en fin fisk, som jeg gjerne ville ha bilde av. I bakgrunnen ser man dykkelederen, som vinker med hånden at jeg må komme. Haha! Men fisken var vel nydelig? Til tross for at ting gikk litt fort, var vi kjempefornøyde fordi det var mye fine fisk å se. Temperaturen var heller ikke gal, 18 grader i vannet er luksus for en norske.

Neste dag (det vil i skrivende stund si i dag) hadde heldigvis Puerto Rico Diving kapasitet til å ta oss med. Og for en flott dag det ble. Vi ble hentet utenfor hotellet om morgenen. To erfarne dykkerinstruktører, Nina og Angela, fulgte oss opp. Turen gikk langs steinmoloen på Amadores-stranden.

Her viste de oss mye av det som lever her, og gav oss tid til å fomle frem kameraet så mye vi ville.

Vi fikk med oss bananer i vesten, og disse brukte vi til å mate noen av fiskene.

Det var utrolig gøy, fordi det flokket seg fisk i hopetall rundt oss. Her er meg i en stim av små fisk. 

De elsker banan, de fiskene der!

Nina visste hvor det hadde holdt seg en blekksprut, og den var heldigvis der i dag også. Jeg fikk knipset bilder mens den lå der i hulen sin og tittet ut.

Jeg har aldri sett sepia-blekkspruter før, men i dag fikk jeg se en hel masse. De holder ofte sammen i par. Først så jeg bare den ene her, men når jeg skulle ta bilde så kom den andre fykende ut fra gjemmestedet sitt. Så klart den fikk bli med på bildet!

Enda en sepia! 

En diger sjøpølse!

Dykket ble på hele 62 minutter, og prisen var faktisk lavere her enn på det første dykket vårt. Til og med inkludert transport til og fra. Jeg følte meg virkelig trygg og godt ivaretatt. Hvis du noen gang skal dykke i Puerto Rico-området så kan jeg anbefale Puerto Rico Diving. Jeg vil i alle fall tilbake hit, og tror nok jeg skal klare å overtale Ane også.

Hvaler og delfiner - Gran Canaria

I Puerto Rico (på Gran Canaria) ligger det flere båter som frister turistene med hval- og delfinsafari. Vi lot oss selvsagt friste. Vi ble med Funny Day-båten på en to og en halv timers tur til 25 euro per person. Selskapet er så sikre på at man får se delfin eller hval at de gir deg ny tur hvis ikke du får se noen.

Etter en time ut i det åpne havet hadde vi ikke sett noe annet enn seilbåter. Men så var de der. To gåsenebbhval - Ziphius cavirostris (engelsk: Cuvier's beaked whale).

Hvalsafariguiden vår hadde bare sett denne arten én gang før. Selv om den er ganske vanlig, blir den sjelden observert. Derfor er det også forsket lite på denne arten, men den innehar (den for mennesket kjente) verdensrekorden i dypdykk blant pattedyr.

Etter å ha sett disse hvalene gikk det ikke lenge før en flokk med flekkdelfin - Stenella frontalis (engelsk: Atlantic spotted dolphin) kom mot oss. Jeg glemte å telle, men det var i hvert fall 7 stykker, trolig flere.

Delfinene lekte rundt båten en stund, og to hanner oppvartet en hunn rett nedenfor der vi sto. Hannene la seg på ryggen og viste henne den vakre magen sin. Flekkdelfiner er vanlige, og det er heller ikke uvanlig å få observere deres kurtisering slik vi fikk.

Selv om delfinene lekte videre rundt oss, og var fantastiske å se på - så kjørte båten til min forskrekkelse plutselig bare inn til land igjen. De har jo en tidsplan å holde, så klart. Delfinene fulgte med innover et stykke på veien, og kunne da observeres både foran og bak båten. Etterhvert lot de oss seile vår egen sjø, og gikk tilbake til egne sysler. 

Når vi var nesten inne ved land, kom en speedbåt kjørende i full fart mot oss, og båten vår stoppet. Pirater! tenkte selvsagt jeg. Men, nei. En pakke ble overlevert, og oppi der lå det bilder og nøkkelringer med bilder av hver av passasjerene. Så ble vi tilbudt å kjøpe disse; 10 euro for bildet og 5 for nøkkelringen. Akkurat det var litt kleint, og jeg takket pent nei til bildet, kanskje mest fordi jeg så ut som en uflidd alkis.

Nøkkelringen kjøpte jeg! Slik at dere kan se hvordan båten så ut! :-) 

Jeg lurer på hva de gjør med alle nøkkelringene som ikke blir solgt? Blir de kastet, eller kan de bytte ut bildene?

Til tross for nøkkelringen var vi godt fornøyde med turen. Selv om den ikke måler seg med hvalsafari i Tromsø - men det skal jo også litt til.

Påskeferie på Gran Canaria

Min første ekte sydentur her i livet ble tatt på sparket nå i påska. Jeg og minstejenta fant noen restplasser på finn, og så dro vi til Gran Canaria tre dager senere. Nå snorkler vi rundt i havet og er ganske fornøyde med livet. 

Skrenten til høyre her bor vi i. Skrenten er bratt, og innover i dalen er den full av øgler, kanarifirfisler. Mange små, trolig Gallotia atlantica, som visstnok er satt ut her på øya. Men det var også noen digre, som trolig må være Gallotia stehlini. Disse kan bli opptil 80 cm lange. Arten er endemisk for Gran Canaria, det vil si at det er det eneste stedet i verden hvor de lever, sånn opprinnelig. Men det skal også være satt ut noen på Fuerteventura, som er en naboøy. Kanarifirfislene er utrolig raske, og jeg ser de ikke før de oppdager meg og løper sin vei. 

Jeg trodde ikke jeg fikk bilde av firfislene, men når jeg lysnet opp dette bildet - så lå det jammen meg en liten Gallotia under steinen! Skal ikke gjette på art, men gøy var det.

En av de mange gresshoppene her nede. De andre hadde det travelt, men ikke denne. 

En fugl jeg møtte på tur. Jeg syntes jeg hørte noen gransangerlyder inni busken, vet ikke om det var denne som laget de. 

Undervannskamera er gøy. 

Her ser vi en liten fisk på snorkleturen. I morgen skal vi dykke "på ordentlig", så da håper vi å se flere fisker. 

Tærne koser seg i den mørke sanden på stranda i Playa del Cura. Siden øya er vulkansk så er sanden her mørk.

Rådyrene i Furulunden

Skygge-selfie av meg på en bitteliten tur til Furulunden i Mandal. 

Bare for å se etter rådyrene.

Her i Furulunden er det rådyr i fleng. Ikke er de særlig redde for folk heller. 

Selv om de vet at du er der bak buskene med kameraet ditt, så fortsetter de med sitt. Så lenge du er rolig og grei, vel og merke. 

Denne her var mer skeptisk til mannen som syklet langt der borte på grusveien enn til meg som lusket stille rundt i lyngen.

Tid for litt avslapning. 

Som navnet antyder, finner man ikke bare rådyr, men også furutrær her. Mange.

Når kveldslyset kommer er det bare å sette seg her og nyte roen og freden. 

"Takk for besøket!"

 

Flaggermustellingen 2016

Hvert år drar flere frivillige i regi av NZF (Norsk Zoologisk Forening) og SABIMA til ulike gruver på Østlandet for å telle og artsbestemme flaggermusene som overvintrer der. I år som i fjor ble jeg med på å registrere flaggermus i Nysetergruvene i Grua på Hadeland. Gruvegangene ble gjennomsøkt med lykt for å finne dyrene som hang spredt her og der, i vegger og tak. Det var veldig spennende å være med! 

På bildet over ser du en flaggermus av arten Brunlangøre (Plecotus auritus). Den har klort seg fast til fjellet med bakbeinet sitt, og ligger i dvale. Kroppstemperaturen hos flaggermus i dvale synker ned mot frysepunktet. Kroppsfunksjonene går på sparebluss, og kravet til næringsstoffer blir derfor minimalt. Dette er nødvendig for flaggermus som skal bo i Norge om vinteren. De lever av insekter, noe som er mangelvare her i de kaldeste månedene. 

For å komme opp til Nysetergruvene måtte man gå et stykke på ski, truger eller egne bein. I det vakre vinterlandskapet var den turen bare en bonus!

Inngangen til gruva. Det er viktig å ikke bråke for mye når man kommer inn i en flaggermusresidens. Flaggermusene må ikke vekkes, da bruker de opp verdifull energi. Den må de spare, slik at de våkner opp igjen til våren! Vi hvisket lavt til hverandre, og gikk så stille vi kunne.

  

Innover i gruvegangen møtte vi hattifnattene. De sto der som iskalde, omvendte istapper og stirret på oss. Det ble brukt mye tid her, og det ble tatt mange bilder.

De var utrolig fotogene, særlig hvis man satte lykta si bak dem så de lyste opp. 

 

Men, vi skulle jo lete etter flaggermus, så vi måtte videre. Lyste overalt med lyktene våre. Kartet var godt å ha med, for det var ingen liten gruve, dette her! Mange og lange gruveganger i flere plan skulle gjennomsøkes. 

Der oppe i taket er det en! 

 

Og så dukket det opp flere. Her er nordflaggermus (Eptesicus nilssonii).

Bakbeinet som har krafset godt tak i fjellveggen. Her henger den trygt!

Vannflaggermus (Myotis daubentonii). Det var første gang jeg fikk se denne på nært hold, selv om de flyr rundt huset vårt hele sommeren. Denne var veldig lys på buken, noe som er typisk vannflaggermus. Den skilles fra andre myotis-arter blant annet på hvordan vingen er festet til bakbeinet.

Det er ikke bare flaggermusene som trives i gruva. Både edderkopper og sommerfugler har søkt ly her. Dette er et flikfly (Scoliopteryx libatrix), en vanlig art her til lands. Den tilhører nattfly-familien. 

Hvis du er interessert i flaggermus, ta en titt på hjemmesiden til Norsk Zoologisk Forening. Der er det masse gøy, både om flaggermus og andre dyr.

Rådyrene på Øra

Med fare for å gjenta meg selv; her er noen bilder av rådyrene jeg møtte på dagens tur til Øra!

Fru Rådyr flyr bortover vollen fordi hun nettopp har fått øye på en skummel skikkelse (meg) som forstyrrer idyllen...

Hun stopper for å vurdere faren, og der kommer bukken også til syne. Riktig flott blir han, med det nye geviret sitt. Det er fortsatt basthud på geviret, siden det er i vekstperioden. Utover våren vil han feie geviret sitt mot trær og busker, og fjerne denne huden. 

Bildet over tok jeg for nøyaktig tre uker siden, og jeg tror det er samme bukken som i dag. Geviret er blitt endel større siden da.

De to dyrene vurderte meg som en reell trussel, og la på sprang. De fikk følge av to dyr til, og dermed fikk jeg hele fire rådyr på samme bilde.

Skjæra her var ikke helt i form. Det skadde øyet så jeg først på pc'en etter at jeg kom hjem. 

Det forrige innlegget mitt fortalte om spurvehauken som døde i lufta mens jeg så på den. I dag fikk jeg et mye hyggeligere møte, for denne satte seg i treet rett ved siden av stien. Lys levende hele tiden! Men, selvfølgelig klarte jeg å skremme den bort før jeg fikk noen ordentlige bilder. Jeg klarer visst aldri å bli forsiktig nok!

Spurvehauken som stupte i døden

Her om dagen, da det var sprengkaldt og sikkert 20 minusgrader, kjørte jeg østover for å komme meg til jobb. Da jeg passerte Sandefjord kom det plutselig en liten fugl flyvende i vill fart oppe i luften foran meg. Bak den kom en spurvehauk i like stor fart, tydelig klar for en varm og god middag. Så spennende!

Jeg bremset kraftig ned, og fikk med meg et vanvittig opptrinn, for midt i jakten så skjedde det noe uventet. Plutselig så jeg hauken stupe rett mot bakken. Klask! Og der lå den. Faktisk helt i veikanten, så om ikke jeg hadde sett hva som skjedde så ville jeg trodd den hadde truffet en bil, og dødd av den grunn.

Nå hadde jeg ikke stoppet helt opp, så før jeg hadde skjønt hva som skjedde hadde jeg kommet langt forbi åsstedet. Jeg hadde en liten diskusjon med meg selv, og kom fram til at jeg måtte snu. Hva hvis hauken bare hadde besvimt av overanstrengelse, for eksempel? Kanskje den kunne våkne til liv igjen? I den kulda og med trafikken susende, var det nok best å ta den med seg, ja!

Snudde ved første avkjøring, og snudde enda en gang, så jeg kom tilbake til der det skjedde. Jeg fikk hentet fuglen og tok den med i bilen. Etterhvert forstod jeg at selv en bevisstløs fugl i det minste ville pustet litt. Så, ja, den var død.  

 

 

Hva gjør man med en død spurvehauk? Kanskje man stopper den ut, rett og slett? Jeg har ingen frys der jeg bor når jeg er på jobb, så da var det om å gjøre å finne en utstopper, eller taksidermist, som kunne gjøre den jobben. Og det fant jeg, og avtalte å møte ham på veien, men jeg var fortsatt litt usikker på om jeg egentlig ville ha en utstoppet fugl i eget eie. Det hele endte med at jeg gav fuglen til denne taksidermisten. Han kunne fortelle at det ikke er første gang en spurvehauk har dødd under jakten på byttet sitt. Særlig når det er så kaldt, og hvis den da har spist lite, så kan det rett og slett bli for mye for den. Fuglen virket ikke tynn eller i dårlig forfatning. Bortsett fra at den var død, selvsagt.

Jeg angrer muligens litt på at ikke jeg fikk den utstoppet til meg selv. Men jeg kan jo kanskje kjøpe den ut hvis jeg vil. Har du noen utstoppede dyr hjemme? 

Spurvehaukhannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen er størst og er 35-41 cm lang og et vingespenn på 67-80 cm. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken, men man kan se forskjell på halen, spurvehaukens har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt.

no.wikipedia.org/wiki/Spurvehauk

   

Beveren i egen person

Se hvem jeg traff på her en morgen! Beveren!

Den lå og titta på meg gjennom takrørene da jeg oppdaget den og stoppet opp. Vi vurderte hverandre en liten stund, før beveren bestemte seg for å smyge seg vekk fra en mulig fare. Den forsvant stille ned under vann. Men; den hadde gitt meg tid til å ta noen bilder, og selv om takrørene sto litt i veien så ble noen av bildene brukbare likevel. 

Jeg visste nok at beveren holdt seg i nærheten, for de siste gangene jeg har gått tur her har jeg måttet kravle over noen trær den har felt. Denne morgenen holdt den på ved hytta si, og det var veldig gøy å endelig få se den i egen person.

Nytt objektiv

I går fikk jeg testet ut et nytt objektiv jeg har kjøpt til mitt canon kamera, nemlig Canon EFS 10-18mm. Det er et vidvinkelobjektiv, så nå kan jeg få med meg litt mer av landskapet enn før. Gleder meg til å øve på dette!

Det var en iskald dag på Hamresanden, så det ble ikke mange bilder før jeg løp tilbake til bilen med klaprende tenner og skjelvende armer og bein. Da jeg kom hjem senere på kvelden viste gradestokken -18 grader. Heldige oss som kan krype inn i de varme husene våre, i motsetning til mange andre levende vesener rundt oss. 

Rådyr eller dådyr?

Snør det hunder og katter, sier du?

Vel, i dag snødde det så fælt i Fredrikstad, at rådyrene her ble forvandlet til dådyr! 

Men nå må nok jeg også ut og skuffe snø... 

En grå dag?

Her om dagen (i forgårs, faktisk) ble jeg litt skuffet når jeg våknet og så ut av vinduet. Jeg skulle ha fri på formiddagen, og hadde gledet meg til å ut for å ta bilder. Synet som møtte meg utenfor var mørkt, trist, grått, og med snø i lufta. Når jeg stakk nesa ut døra oppdaget jeg forresten at det var iskaldt. Det var like før jeg ble hjemme fra fototuren min. Men så kunne jeg jo ikke det heller - for det er aldri noe bedre å sitte i sofaen, vel?

 

Jeg dro til Øra, hvor jeg av og til tar turen. Det er ofte trivelig å gå her, og faktisk så ble det fint nå også. Det var litt lettere vær ut mot havet, så himmelen ble fin og rosa.

 

Jeg ser av og til rådyrspor her ute, men nå så jeg plutselig tre hele rådyr i levende live - og ikke bare sporene etter dem!


Havørn traff jeg også! Ørna landet på isen langt der ute. Bildene ble jo ikke best, men det gikk an å skimte den hvite havørnhalen og det kraftige nebbet når jeg zoomet inn på bildet. Ellers var det en stor flokk med toppender å se, samt noen skarv, kvinender og stokkender. For ikke å glemme en hel haug med måker og kråker, samt flere forfrosne gjerdesmetter.

 

En hauk fløy også forbi over takrørskogen. På facebookgruppa ID og fugl er det nå en viss enighet om at dette er en hønsehauk.

Men, ja; jeg blir stadig forundret over hvor lite man vet om hvordan dagen blir, før man faktisk har gått ut og opplevd den. Den grå og triste dagen min ble en flott opplevelse likevel. Det skal jeg prøve å huske neste gang jeg vurderer å bli hjemme i sofaen.

2015 - året som tok seg opp!

Mot slutten av året tenker jeg ofte gjennom det som har skjedd meg de siste tolv måneder. Prøver å lage en liten oppsummering av store og små hendelser. Akkurat dette året begynte ikke særlig spennende, faktisk. Januar var veldig travel og masete på noen områder, og gjorde mitt liv utendørs svært begrenset. Ikke så rart at mitt eneste innlegg her i januar het "Vinterdvale".

 

Men, jeg bidro faktisk til et blogginnlegg til i januar, på bloggen til Zoologisk Forening, Sørlandet. Det handler også om vinterdvale, men er mye mer spennende. Les det her!

 

I februar besøkte jeg datteren min i London. Et lyspunkt i tilværelsen! London føltes litt lysere, triveligere og mer vårlig enn Norge, selv om det var kaldt. Men; etter en langhelg bar det hjem igjen, da. 


Litt senere i februar dukket det opp et nytt lyspunkt, nemlig en overnattingstur til Østmarka. I forkant av turen ble vi (min mann og jeg) tipset om et elgkadaver som var tatt av ulv. Vi fikk derfor oppleve ulven på ganske nært hold, noe som gav skikkelig villmarksfølelse

 

Mars ble brukt til relativt kjedelige ting, stort sett, men jeg rakk jammen meg også å oppfylle en gammel, loslitt drøm jeg har båret på. Dykkesertifikatet ble hanket inn! Det var snø i lufta og 4 grader i vannet under eksamensdykket. Behagelig var det ikke - men dykkingen har gitt meg veldig fine opplevelser resten av dette året. 

 

April var måneden for å ta noen viktige valg med tanke på fremtiden og hva jeg vil bruke tiden min og livet mitt på. 
Men; april var mer! April var måneden med orreleik, fossekall og hoggorm! April var måneden sin, det! 

Sommeren min var fylt med utetid og fokus på naturen - helt etter min smak. Sommerjobb for Sabima satte fokus på insektskartlegging. Ålegrasprosjektet i Zoologisk Forening Sørlandet gav mange fine turer både over og under vann. Ålegrasprosjektet har jeg ikke blogget om her inne, men du finner en fin presentasjon av det på denne siden

 

Som sagt, jeg hadde begynt å dykke, og i august fikk jeg mulighet til å ta Advanced-kurset hos Adykk. Her er kursgjengen på vei ned til flyvraket på Kjevik, som ligger på omtrent 30 meters dyp like ved Kjevik flyplass. Dykkene vi hadde på dette kurset var nattdykk, navigasjonsdykk, søk og hev-dykk, vrakdykk og dypdykk. Det var et veldig morsomt kurs. Vanntemperaturen var dessuten nærmere min komfortsone enn de 4 gradene i mars.

 

August og september tok meg til Finland. Roger Brendhagen og Tommy Solberg arrangerte rovdyr-workshop hos Lassi Rautiainen, som har tilhold like ved grensen mellom Finland og Russland. Grenseområdet her kalles for No Mans Land, og er et utilgjengelig og øde skogområde. Her lever det blant annet jerv, bjørn og ulv. Rautiainen har satt opp fotoskjul på ulike steder, og disse kan leies av fotografer. Mulighetene er gode for å få bilder av alle disse rovdyrene. 

 

Jeg har lagt inn bilde av både bjørn og ørn tidligere, men - heldige meg fikk også se to ulver. De var veldig langt borte, inne mellom trær og busker. Fotoforholdene var ikke optimale, med andre ord. Men likevel, ser du nøye på bildet over så kan det hende du også oppdager en ulv! 

 

September bød på enda mer fotografering. Biofoto hadde heldigvis en ledig plass til meg på sitt samarbeidsprosjekt med Elgtun. Blogginnlegget fra første tur til Elgtun finner du her, men det er også lagt ut et informativt innlegg med mange flotte bilder fra turene våre her! Og, forresten; Elgtun er også verdt et besøk, både på nett og i det ekte livet!

 

November er så trist og grå, men nyttig likevel... som det heter i sangen til Prøysen. Men denne november var ikke særlig trist og grå, fordi jeg fikk oppleve Tromsø og hvalene der. Det var fantastisk. Vel, resten av november var kanskje mer middelmådig. Men nyttig likevel, sikkert. 

 

I den samme november fikk jeg forresten en koselig telefon fra lånekassen. Damen lurte på hvilken konto jeg ville ha utbetalt pengene til? Jeg kjente meg som et lite spørsmålstegn der jeg satt, men etterhvert ble det altså klart at deler av studielånet mitt var omgjort til stipend. Siden lånet mitt var nedbetalt, så kom pengene inn på kontoen min! De sto der ikke særlig lenge før de ble forvandlet til en skinnende rød kajakk. Jeg elsker kajakken min! Den er perfekt å ha på elva utenfor, og jeg drømmer allerede om alle de andre flotte stedene jeg kan ta den med til. 

 

Desember var mye jobb, men også endel turer. Lyset er naturlig nok ikke helt på min side når jeg er ferdig på jobb i 3-4-tiden, så fotograferingen går litt trått i ukene. Men man er jo ikke forpliktet til å gå helt i hi selv om det er mørketid, så noen helgeturer til Hvaler og til Finnskogen har det blitt.

Nå er det heldigvis juleferie og familiekos. Jeg bruker gjerne dagene mellom jul og nyttår til å tenke litt på neste år. Hvis jeg skal ha noen nyttårsforsetter, må det nok bli å komme meg enda mer ut.

Finnskogen

I år var visst året hvor jeg skulle oppdage Finnskogen. I høst var jeg på kartleggingstur med Sabima til Grue. I vinter har det blitt et par turer til sørlige del av Finnskogen, Varaldskogen. De store skogområdene her byr på følelsen av å være langt fra sivilisasjonen. Tenk at det fortsatt finnes steder man kan sette seg ned i stillhet - uten å høre trafikklarmen i det fjerne! 

Finnskogen er et spennende sted på flere måter. For flere hundre år siden vandret skogfinner inn fra Finland, og slo seg ned her. De bygde seg små gårder hvor de dyrket jorden ved hjelp av svedjebruk. Den dag i dag ligger det mange forlatte finnetorp i Finnskogen. Noen av disse kan benyttes som overnattingssted. 

Lebiko (i Varaldskogen) er et gammelt finnetorp hvor man kan overnatte dersom man har DNTs nøkkel. 

På Kvåho (i Varaldsskogen) kan man overnatte i denne koselige gamle kvilebua, hvor det er åpen dør og gratis kokekaffe. 

Dyrelivet i disse grensetraktene er også spesielt. Her finner man alle de fire store, som man sier. Da mener man ikke Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, altså. Man mener nemlig ulv, bjørn, jerv og gaupe. De fire store rovdyrene våre. Men; sa jeg at man finner dem? Det er nok ikke rette ordet, for selv om man vet at de finnes i området, så har disse dyrene dårlig erfaring med mennesker.
Årevis med jakt har ført dem opp på lista over utrydningstruede dyr. Status på den nye rødlista er sterkt truet for bjørn, gaupe og jerv. Kritisk truet for ulven. Klok av skade holder de fire store seg på god avstand fra oss. Er man heldig ser man kanskje spor etter dem? 

Om rovdyrene er lettskremte, så er ikke tretåspetten det. Denne var ivrig opptatt med hakkeaktiviteter, og lot seg ikke så lett forstyrre. 

Spor etter elg finnes også. Både som fotavtrykk og i form av nedbeitede furutrær. Elgens vinterføde.

Det er visst fin ørret under isen i Svarttjernet. Det er også fine iskrystaller over isen. Moro å ta bilde av frossent landskap!

Finnskogleden er en vandringsvei som er omtrent 24 mil lang. Stien går mellom Eidskog og Trysil, langs svenskegrensen, og krysser over på både svensk og norsk side. Om man går hele veien kan man overnatte i hytter underveis. Dette frister - om jeg får noen uker til rådighet tar jeg gjerne turen. 

Plast som dreper

Visste du at fleecejakka di kan skade livet i havet? Fordi fleece er laget av plast, avgis det mikroplastpartikler når klærne blir vasket. Disse partiklene ender opp i havet, sammen med mikroplast fra tannkremen, skrubbekremen og vaskemidlene vi bruker. Mikroplastpartiklene har potensiale til å overføre miljøgifter til dyr i havet. Plastpartiklene forveksles med mat av små dyr som dermed spiser dem, disse igjen spises av større dyr, og i andre enden av næringskjeden sitter kanskje noen du er glad i og fisker opp fisk som har fått i seg store mengder mikroplast. Forskningen har enda ikke klarlagt omfanget av skadevirkninger på dette området.

Det er ikke lett å se mikroplastpartiklene i havet, derimot er det ikke til å unngå å se mye annen søppel som flyter rundt, større biter som går mer eller mindre i oppløsning med tiden. Fisk, fugl og hval forveksler også plast med mat, og døde dyr finnes ofte med magen full av plast

I fjor ble en død delfin funnet skylt i land i Østfold. Denne er nå obdusert, og det er konkludert med at den døde av marin forurensning. Den hadde mye plast i magen. 

   

Skjelettet til den døde delfinen (av arten kvitnos) er utstilt på Ytre Hvaler Nasjonalparksenter, hvor det også er en flott utstilling med informasjon om nasjonalparken. Endel av utstillingen her er viet til problematikken med plast i havet. 

I tillegg til at dyr spiser plast, så kan de skade seg på søppelet vårt på andre måter. Fiskeredskaper som mistes eller glemmes er dessverre årsak til mye lidelse hos dyr som setter seg fast i det.

 

Noe av utstillingen på nasjonalparksenteret. 

Etter at jeg hadde vært på Nasjonalparksenteret, gikk jeg en tur i området. Jeg syntes først disse flaggene var kule, og gav liv til bildet mitt... Men så var også dette forsøpling, muligens del av noe fiskeutstyr som har dratt sin egen sjø. 

Hva kan man gjøre for å løse problemet med marin forurensning, lurer jeg på. Er det håp for havet? 

En utsnitt av bildet over - alle kan gjøre noe!

Jeg har bestemt meg for å ta med meg søppel så ofte jeg kan, både når jeg er over og under vann. Selv om det er en dråpe i havet, så er jeg helt sikker på at det er flere enn meg som gjør det samme. Så håper jeg noen også tar tak i andre enden, og bremser produksjon, forbruk og videre forsøpling.  

Kilder: 

www.regjeringen.no

www.f-b.no

Olsofjordens friluftsråd

Hvalsafari i Tromsø

I helgen var jeg med på sjøpattedyrseminar med NZF (Norsk Zoologisk Forening) i Tromsø. Vi var med på hvalsafari med Tromsø Friluftsenter både lørdag og søndag, noe som var fantastisk. Naturen i Tromsø er helt rå, og når man i tillegg har mengder av hval i fjorden, da er det en opplevelse som sitter i kroppen en stund! 

Spekkhoggere på jakt etter sild. Det kommer enorme mengder sild inn i fjorden, og det er derfor hvalene kommer også. Med båten full av mennesker var det av og til vanskelig å få sett noe eller tatt bilder, men det var så mange sjanser til å få se og knipse, så det gjorde ingenting.

Knølhval samarbeider om å ringe inn silda, og når de har dem i en fin klase, så skyter de fart oppover med munnen på vidt gap. Det første tegnet man kan se er da at silda begynner å sprette opp i overflaten!

Hvalene har så god fart når de fanger sild, at de kommer godt ut av vannet. Knølhval er bardehvaler, de har altså ikke tenner, men barder, og de tar inn masse vann og sild samtidig, og så siles vannet ut. Silda blir svelget hel. 

Bak de jaktende knølhvalene er en spekkhogger også, de var ofte å se på samme sted. De vet nok godt hvilke områder det finnes mye sild. Spekkhoggeren er ikke en bardehval, men en tannhval. De har altså tenner. Også spekkhoggerne samarbeider med å samle silda, og så skremmer de den til overflaten. Av og til svimeslår de byttet med halen sin. 

Knølhval heter humpback whale på engelsk, fordi de har en pukkel på ryggen. Sitt norske navn kommer av klumpene, eller knølene, den har på hodet. Noen av dem kan skimtes her...

Knølhvalen har karakteristiske lange finner, som av og til stikker opp.

Knølhval i fine omgivelser.



Knølhvalens hale har individuelle mønstre, nesten som våre fingeravtrykk, noe som gjør at man ganske enkelt kan følge med på hvor individene ferdes. Hvis man får tatt et bilde av baksiden av halen, altså den lyse siden, så kan man sende inn bildet slik at den blir registrert. Dersom den er registrert fra før så kan man få vite hvor den har vært tidligere. Spennende!

Man føler seg litt liten...

Her var den ene hvalen i grunnen litt i veien for det fine halebildet jeg hadde tenkt å ta! Men det kan vel kalles et luksusproblem?

Svane i solnedgang

Jeg legger herved ut et svanebilde fra Hamresanden i går. Utrolig hvor tidlig solnedgangen og det fine lyset kommer nå om dagen, jeg var på stranda klokka 16.30, og det begynte å mørkne. Allerede! Og det blir tidligere og tidligere mørkt i over seks uker til! Oioi... Men fint lys er det jo ofte, man må bare komme seg ut og ta bilde før det er for seint! 

Hare på vei!

En tidlig morgen i bil langs en skogsvei gir av og til fine opplevelser. Denne morgenen var det hare på menyen! Stor og fin harepus som hoppet foran bilen vår et stykke, før den snudde og kom mot oss.  

Kanskje den ville hilse på? Den hoppet i alle fall rett mot bilen.

Men så oppdaget den oss visst, og den hadde slett ikke lyst på et møte. For en utrolig fart en hare kan komme opp i, når den vil vekk fra noe!

Ikke det beste fotolyset så tidlig om morgenen, men heller uskarp hare enn ingen hare, vel?

Hjemmesnekra er best - Flaggermuskassa vår er populær!

   

Jeg har likt flaggermus ganske lenge, og kassa på bildene over hang jeg opp på låveveggen i mai 2012.

Det har bodd flaggermus her de siste to sommerene i hvert fall. Før det så sjekket jeg nok ikke så nøye, for jeg trodde ikke helt på at det ville komme noen innbyggere. Men det gjorde det jo!

I vinter snekra vi en diger flaggermuskasse, som henger på samme låveveggen som den andre, bare litt bortenfor (bilde over). Kassa har flere rom, og plass til sikkert 1000 flaggermus. Du kan lese om den, og få tips til hvordan du kan lage en tilsvarende, her! 

Den nye, hjemmelagde, hang uberørt i hele sommer. Jeg sjekket omtrent en gang hver uke, men det var aldri noen der. I den ferdigkjøpte kassa var det en eller to flaggermus ved hver sjekking. Egentlig er ikke dette så rart, for det kan ta tid før en ny kasse blir tatt i bruk. Men, så! En dag kom vi til å tenke på at vi kanskje burde rydde vekk litt buskas foran den hjemmesnekra kassa, fordi buskene kanskje hindret innflyvningsveien for flaggermus. Busker ble beskåret, og ved sjekking bare noen dager etterpå var det flaggermus i kassa! Den hjemmelagde!

Etter dette har det BARE vært flaggermus i den nye kassa, og IKKE i den ferdigkjøpte. Oppskriften vi brukte var nok veldig god. Det blir gøy å følge med på kassene fremover, jeg kommer nok tilbake med mer om dem til neste år. 

   

Denne dvergflaggermusa satt på treet i nærheten av huset mitt i fjor sommer, kanskje det er den som bor i kassa mi nå?

Bever på viltkamera i hagen

I natt hadde jeg på viltkameraet i hagen, og håpte nok en gang at beveren skulle tusle innom. Og der kom den endelig! Den har visst funnet seg ei grein, jeg synes nok det ligner på laubærheggen min, men jeg kunne ikke se at noen greiner manglet. Så da vet jeg ikke hva det er den har funnet! Men fin var den i alle fall! :-)

Den drar kvisten sin ned mot et hull i hekken. Bak hekken har den laget seg en flott sti i den bratte skråningen som går ned til elva.

video:imag0021

Jeg har forresten brukt BÅDE blogg.no sin videoopplaster (nederste filmen), OG youtube (øverst, ja), fordi jeg selv ikke klarte å se filmen på blogg.no-opplastingen på begge nettleserne mine. Gi gjerne tilbakemelding på om du kan se begge/en/ingen av filmene. :-)

Isfugl - har du sett noen finere fugl?

Plutselig en dag, da vi stoppet bilen for å titte på noen rovfugler som kretset over oss, fikk vi øye på denne her! Isfuglen er et sjeldent syn her i Norge, men den dukker opp innimellom. Og når man først ser den, så SER man den! For den er veldig fargesprakende i forhold til de vanligste fuglene våre.

Bildene ble kanskje ikke de beste, og jeg inntok en utrolig spesiell positur for å klare ta dem, men jeg likte godt at jeg fikk et bilde akkurat når fuglen gjør sitt fornødne!

 

Viltkamera fanget nattdyr i hagen

I natt hadde vi ute et viltkamera i hagen, for å filme beveren i aksjon. Beveren har nemlig vært her flere netter og jobbet med å felle to epletrær. Litt småkratt har de også tatt ned.

Så nå skulle det på film! Epletrærne er likevel hinsides redning, så da er det bare å utnytte situasjonen!

 

De observante av dere ser kanskje at dette slett ikke ligner på noen bever. Det ligner desto mer på en grevling!
Nå har jeg nok juksa littegranne, og kastet ut litt jordnøtter på bakken. Grevlingen ser ut til å elske disse nøttene, og jeg håpte jo på både bever OG grevling på kameraet. Men beveren var ikke her i natt... Kanskje den kommer tilbake i kveld i stedet? For epletrærne, de er det IKKE grevlingen som har gnagd på, altså!

Bever inntok hagen - to epletrær livstruende skadd!

I natt har det vært bevere på epleslang i hagen min. Og de nøyer seg ikke med å bare stjele epler, må du tro! Hele epletreet må de ha!

Men istedet for å fullføre fellingen av det ene treet, så begynte de heller på et nytt tre. Så nå har begge epletrærne blitt ringbarket, og jeg tror ikke de klarer seg. Trøsten er at de var gamle, og det ene treet hadde ikke så gode epler heller. Og egentlig vil jeg jo gjerne dele hagen min med beveren. Men de to nye plommetrærne skal få beversikring, setter opp netting i morgen - får håpe det ikke er for sent.

Gråhegre på fisketur - tålmodighet lønner seg!

Gråhegra er en tålmodig fugl. I lange tider står den ved vannkanten. Kanskje det er en fisk eller annet der nede, for en sulten fugl? Hegra står her lenge, lenge. Helt stille på samme sted. Den er en skikkelig ventefugl.

Men så; den får øye på noe? Sniker seg litt bortover langs vannkanten...

Så, plutselig hiver den seg fremover!

Dykker ned under vann!

Og jammen kommer den opp igjen med en fisk!

Vi kan vel godt lære litt av hegra? Av og til må man være tålmodig, og ikke gi opp med en gang. Så smaker belønningen ekstra godt! 

Elg på epleslang

Her sto hun og gumlet epler i dag morges, elgkua. På en fraflyttet gård, hvor hun sikkert stort sett kan gumle i fred og fordragelighet.




Hun hadde ikke helt fått med seg at det var elgjakt, så vi fortalte at vi hadde sett flere jegere med gevær rett borti veien. Da hun hørte det så strøk hun til skogs så fort de lange beina kunne bære henne!

Jeg håper hun vokter seg vel helt til jakta er over, det er så sjelden å få se elg for tiden at det må være tre år siden sist jeg så en ute i naturen - hvor de tross alt hører hjemme. Så kryss fingra for henne! :-)

Soloppgang ved Homborsund

 

En vakker dag, for et par dager siden, våknet jeg før sola sto opp. Lenge før, faktisk, så jeg rakk å kjøre helt til Homborsund før sola sto opp. Der var det fint å se soloppgangen, fordi sola kom opp der borte bak havet. 

 

En stille stund med blått hav og gul soloppgang.

 

Utsikt fra båthavna.

 

Mens jeg satt der så jeg mange måker, en tårnfalk som hvilte seg i en busk, samt mange små båter som dro for å sjekke teinene sine, kanskje de håpte på hummer - nå som den sesongen er igang.

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits