hits

Ingen vet hvor haren hopper


I dag traff vi p denne haren her, ved hytta p Brokke i Setesdal. Haren satt under en rot like ved skilypa, og derfor fikk jeg et rimelig nrt mte med den. Frst satt den musestille, hpte nok at ikke vi oppdaget den. Men s stakk den avgrde i imponerende fart.

SONY DSC

Den satt seg ned litt borti bakken, og lurte p om den hadde ristet oss av seg. Men s stakk den videre. Og ikke vet jeg hvor den ble av! 

Grevlingen som fotomodell


Det ble et hyggelig besk av to grevlinger i hagen sist natt. Jeg fikk til og med tatt et bilde av en ene. Grevlingene er vanligvis ute om natta nr det er mrkt. Da er det ikke s lett f bilde av dem - bortsett fra nr de stiller seg pent opp i lyset fra en lampe, slik denne her gjorde. 

Grevlinghiet

Grevlinger kan leve en veldig ubemerket og skjult tilvrelse - ganske nr oss mennesker. Jeg vet jo at de har vrt mye i hagen her om nettene, men har aldri funnet noe hi i skogene rundt her. Da jeg oppdaget hvor de holder til, s var det faktisk mye nrmere huset mitt enn jeg ville funnet p lete! 

 
Her er den ene i ferd med dra en pinne inn i hiet sitt. Gress og planter blir ogs samlet inn. 
 
 

Her er de begge p vei ut av hiet. Ste, vel?

Undervannsbilder

I det siste har det blitt noen turer under vann, og selv om jeg knoter litt med kameraet mitt, s har det blitt noen f bilder. Over her er en flyfisk, nrmere bestemt en vanlig flyfisk Callionymus lyra. Flyfisken kan treffes p noen f meters dyp, selv om den trives best fra 20 til 100 meters dyp. Denne fine hannen l p bunnen p omtrent fem meter (Galgebergtangen, Kristiansand). Det er bare hannen som har de fine bl tegningene. Hunnen er brunspraglete, og gr mer i ett med underlaget. 
 
En annen fin fisk er fjesingen Trachinus draco. Fjesingen befant seg p samme sted som flyfisken. Den har ogs noen bl tegninger, men det kommer ikke s godt fram p bildet. Fjesingen er kanskje mest kjent for sine giftpigger, som kan gi sterke smerter og andre komplikasjoner. 
 

BDOSscNFIaC

Eremittkrepsen Pagurus bernhardus er en veldig vanlig art, men likefullt en artig skrue. Den flytter inn i tomme sneglehus, og bytter hus etterhvert som den vokser. Huset til eremittkrepsen er ofte bevokst med andre arter, gjerne hydroider. 

Solstjerne er en av de fineste sjstjernene, synes jeg. Piggsolstjerne Crossaster papposus. 
 
Stor kantnl Sygnathus acus.
 
Det finnes mye rart under vann, og jeg finner noe nytt nesten hver gang jeg dykker eller snorkler. Det er kjempegy, og jeg hper komme med noen flere undervannsbilder etter hvert. 

Kveldstur i beverland

Det ble en liten tur i kajakken i kveld, selv om det l noen mrke skyer som truet med regn. Oppover elva bar det, i svrt sakte fart.

Lille beveren var p samme sted til samme tid som den pleier vre. Hvis jeg padler forbi her klokka 21, s sitter den enten og spiser, eller den svmmer rolig rundt like ved. De lyse kveldene vi har utover n gjr det lettere f bilder av den. 

Plutselig ser jeg en liten rev som sitter i vannkanten (tror jeg).

Sniker meg sakte nrmere "reven", og fr et bilde. Haha, det var en fin pusekatt, da! (Har jeg forresten nevnt at jeg vurderer kjpe briller?)

Enda en bever, denne holder til et stykke fra den andre. De er flinke til dele elva mellom seg. 

Beveren her er kanskje ikke s vant til se folk fyke forbi, den sa i alle fall takk for seg med et stort plask. 

N gleder jeg meg til flere lyse, fine kvelder fremover. Vren er ikke dum.

Svarthvit fluesnapper tilbake i hagen

I dag var det en svarthvit fluesnapper hann i hagen. Jeg gjetter at det er den samme som hekket her i fjor, for den er stasjonert like ved den samme fuglekassa. 

Fuglen er nydelig, men den er kanskje litt streng i blikket her? Det tror jeg er fordi den er s opptatt med jage vekk de andre fuglene i hagen. Spesielt kjttmeisene fr gjennomg. S snart de viser seg p plenen s er fluesnapperen etter dem i full fart. Jeg hper de klarer dele hagen broderlig mellom seg etter hvert. Det er tross alt mange kasser velge i. 

For tre r siden var det fluesnappere i hagen min, men de valgte hekke et annet sted.

I fjor var jeg overlykkelig over f fluesnapperhekking i hagen. 

Det gikk riktig bra, og ungene kom hele ut av kassa.

Jeg krysser fingrene for at det kommer nye, ste fluesnapperunger hoppende p plenen etterhvert!

Sydendykkerne

Da var det jammen p tide bli sydendykkere, fant Ane og jeg ut. Vi har dykket litt i Norge begge to, men har strengt tatt ingen motforestillinger mot litt varmere vann. Sist jeg dykket hjemme var det bare tre varmegrader i vannet.

Egentlig hadde vi meldt oss p to dykk hos Puerto Rico diving onsdag 30. mars, men s ble instruktren der syk og mtte avlyse. Vi fikk klemt oss inn hos noen andre, nemlig hos Top Diving. Dette senteret ligger lett tilgjengelig i havnen i Puerto Rico.

Her fikk vi bli med noen frstegangsdykkere p et btdykk i Bahia Blatica. Vi fulgte etter de andre p dykket, men siden det var frste gang de var under vann med dykkerutstyr s var det ganske kaotisk.

Vi s mye morsomt som vi gjerne ville sett nyere p, men det ble ofte snn at vi mtte svmme fra alt for holde flge med resten av gjengen. Hvis du ser nye p bildet over, s fr du kanskje en forstelse av hvordan det var. Jeg s en fin fisk, som jeg gjerne ville ha bilde av. I bakgrunnen ser man dykkelederen, som vinker med hnden at jeg m komme. Haha! Men fisken var vel nydelig? Til tross for at ting gikk litt fort, var vi kjempefornyde fordi det var mye fine fisk se. Temperaturen var heller ikke gal, 18 grader i vannet er luksus for en norske.

Neste dag (det vil i skrivende stund si i dag) hadde heldigvis Puerto Rico Diving kapasitet til ta oss med. Og for en flott dag det ble. Vi ble hentet utenfor hotellet om morgenen. To erfarne dykkerinstruktrer, Nina og Angela, fulgte oss opp. Turen gikk langs steinmoloen p Amadores-stranden.

Her viste de oss mye av det som lever her, og gav oss tid til fomle frem kameraet s mye vi ville.

Vi fikk med oss bananer i vesten, og disse brukte vi til mate noen av fiskene.

Det var utrolig gy, fordi det flokket seg fisk i hopetall rundt oss. Her er meg i en stim av sm fisk. 

De elsker banan, de fiskene der!

Nina visste hvor det hadde holdt seg en blekksprut, og den var heldigvis der i dag ogs. Jeg fikk knipset bilder mens den l der i hulen sin og tittet ut.

Jeg har aldri sett sepia-blekkspruter fr, men i dag fikk jeg se en hel masse. De holder ofte sammen i par. Frst s jeg bare den ene her, men nr jeg skulle ta bilde s kom den andre fykende ut fra gjemmestedet sitt. S klart den fikk bli med p bildet!

Enda en sepia! 

En diger sjplse!

Dykket ble p hele 62 minutter, og prisen var faktisk lavere her enn p det frste dykket vrt. Til og med inkludert transport til og fra. Jeg flte meg virkelig trygg og godt ivaretatt. Hvis du noen gang skal dykke i Puerto Rico-omrdet s kan jeg anbefale Puerto Rico Diving. Jeg vil i alle fall tilbake hit, og tror nok jeg skal klare overtale Ane ogs.

Hvaler og delfiner - Gran Canaria

I Puerto Rico (p Gran Canaria) ligger det flere bter som frister turistene med hval- og delfinsafari. Vi lot oss selvsagt friste. Vi ble med Funny Day-bten p en to og en halv timers tur til 25 euro per person. Selskapet er s sikre p at man fr se delfin eller hval at de gir deg ny tur hvis ikke du fr se noen.

Etter en time ut i det pne havet hadde vi ikke sett noe annet enn seilbter. Men s var de der. I flge hvalekspertene ombord var det to gsenebbhval - Ziphius cavirostris (engelsk: Cuvier's beaked whale).



Hvalsafariguiden vr hadde bare sett denne arten n gang fr. Selv om den er ganske vanlig, blir den sjelden observert. Derfor er det ogs forsket lite p den, men den innehar (den for mennesket kjente) verdensrekorden i dypdykk blant pattedyr.

Etter ha sett disse hvalene gikk det ikke lenge fr en flokk med flekkdelfin - Stenella frontalis (engelsk: Atlantic spotted dolphin) kom mot oss. Jeg glemte telle, men det var i hvert fall 7 stykker, trolig flere.

Delfinene lekte rundt bten en stund, og to hanner oppvartet en hunn rett nedenfor der vi sto. Hannene la seg p ryggen og viste henne den vakre magen sin. Flekkdelfiner er vanlige, og det er heller ikke uvanlig f observere deres kurtisering slik vi fikk.

Selv om delfinene lekte videre rundt oss, og var fantastiske se p - s kjrte bten til min forskrekkelse plutselig bare inn til land igjen. De har jo en tidsplan holde, s klart. Delfinene fulgte med innover et stykke p veien, og kunne da observeres bde foran og bak bten. Etterhvert lot de oss seile vr egen sj, og gikk tilbake til egne sysler. 

Nr vi var nesten inne ved land, kom en speedbt kjrende i full fart mot oss, og bten vr stoppet. Pirater! tenkte selvsagt jeg. Men, nei. En pakke ble overlevert, og oppi der l det bilder og nkkelringer med bilder av hver av passasjerene. S ble vi tilbudt kjpe disse; 10 euro for bildet og 5 for nkkelringen. Akkurat det var litt kleint, og jeg takket pent nei til bildet, kanskje mest fordi jeg s ut som en uflidd alkis.

Nkkelringen kjpte jeg! Slik at dere kan se hvordan bten s ut! :-) 

Jeg lurer p hva de gjr med alle nkkelringene som ikke blir solgt? Blir de kastet, eller kan de bytte ut bildene?

Til tross for nkkelringen var vi godt fornyde med turen. Selv om den ikke mler seg med hvalsafari i Troms - men det skal jo ogs litt til.

Pskeferie p Gran Canaria

Min frste ekte sydentur her i livet ble tatt p sparket n i pska. Jeg og minstejenta fant noen restplasser p finn, og s dro vi til Gran Canaria tre dager senere. N snorkler vi rundt i havet og er ganske fornyde med livet. 

Skrenten til hyre her bor vi i. Skrenten er bratt, og innover i dalen er den full av gler, kanarifirfisler. Mange sm, trolig Gallotia atlantica, som visstnok er satt ut her p ya. Men det var ogs noen digre, som trolig m vre Gallotia stehlini. Disse kan bli opptil 80 cm lange. Arten er endemisk for Gran Canaria, det vil si at det er det eneste stedet i verden hvor de lever, snn opprinnelig. Men det skal ogs vre satt ut noen p Fuerteventura, som er en naboy. Kanarifirfislene er utrolig raske, og jeg ser de ikke fr de oppdager meg og lper sin vei. 

Jeg trodde ikke jeg fikk bilde av firfislene, men nr jeg lysnet opp dette bildet - s l det jammen meg en liten Gallotia under steinen! Skal ikke gjette p art, men gy var det.

En av de mange gresshoppene her nede. De andre hadde det travelt, men ikke denne. 

En fugl jeg mtte p tur. Jeg syntes jeg hrte noen gransangerlyder inni busken, vet ikke om det var denne som laget de. 

Undervannskamera er gy. 

Her ser vi en liten fisk p snorkleturen. I morgen skal vi dykke "p ordentlig", s da hper vi se flere fisker. 

Trne koser seg i den mrke sanden p stranda i Playa del Cura. Siden ya er vulkansk s er sanden her mrk.

Rdyrene i Furulunden

Skygge-selfie av meg p en bitteliten tur til Furulunden i Mandal. 

Bare for se etter rdyrene.

Her i Furulunden er det rdyr i fleng. Ikke er de srlig redde for folk heller. 

Selv om de vet at du er der bak buskene med kameraet ditt, s fortsetter de med sitt. S lenge du er rolig og grei, vel og merke. 

Denne her var mer skeptisk til mannen som syklet langt der borte p grusveien enn til meg som lusket stille rundt i lyngen.

Tid for litt avslapning. 

Som navnet antyder, finner man ikke bare rdyr, men ogs furutrr her. Mange.

Nr kveldslyset kommer er det bare sette seg her og nyte roen og freden. 

"Takk for besket!"

 

Flaggermustellingen 2016

Hvert år drar flere frivillige i regi av NZF (Norsk Zoologisk Forening) og SABIMA til ulike gruver på Østlandet for å telle og artsbestemme flaggermusene som overvintrer der. I år som i fjor ble jeg med på å registrere flaggermus i Nysetergruvene i Grua på Hadeland. Gruvegangene ble gjennomsøkt med lykt for å finne dyrene som hang spredt her og der, i vegger og tak. Det var veldig spennende å være med! 

På bildet over ser du en flaggermus av arten Brunlangøre (Plecotus auritus). Den har klort seg fast til fjellet med bakbeinet sitt, og ligger i dvale. Kroppstemperaturen hos flaggermus i dvale synker ned mot frysepunktet. Kroppsfunksjonene går på sparebluss, og kravet til næringsstoffer blir derfor minimalt. Dette er nødvendig for flaggermus som skal bo i Norge om vinteren. De lever av insekter, noe som er mangelvare her i de kaldeste månedene. 

For å komme opp til Nysetergruvene måtte man gå et stykke på ski, truger eller egne bein. I det vakre vinterlandskapet var den turen bare en bonus!

Inngangen til gruva. Det er viktig å ikke bråke for mye når man kommer inn i en flaggermusresidens. Flaggermusene må ikke vekkes, da bruker de opp verdifull energi. Den må de spare, slik at de våkner opp igjen til våren! Vi hvisket lavt til hverandre, og gikk så stille vi kunne.

  

Innover i gruvegangen møtte vi hattifnattene. De sto der som iskalde, omvendte istapper og stirret på oss. Det ble brukt mye tid her, og det ble tatt mange bilder.

De var utrolig fotogene, særlig hvis man satte lykta si bak dem så de lyste opp. 

 

Men, vi skulle jo lete etter flaggermus, så vi måtte videre. Lyste overalt med lyktene våre. Kartet var godt å ha med, for det var ingen liten gruve, dette her! Mange og lange gruveganger i flere plan skulle gjennomsøkes. 

Der oppe i taket er det en! 

 

Og så dukket det opp flere. Her er nordflaggermus (Eptesicus nilssonii).

Bakbeinet som har krafset godt tak i fjellveggen. Her henger den trygt!

Vannflaggermus (Myotis daubentonii). Det var første gang jeg fikk se denne på nært hold, selv om de flyr rundt huset vårt hele sommeren. Denne var veldig lys på buken, noe som er typisk vannflaggermus. Den skilles fra andre myotis-arter blant annet på hvordan vingen er festet til bakbeinet.

Det er ikke bare flaggermusene som trives i gruva. Både edderkopper og sommerfugler har søkt ly her. Dette er et flikfly (Scoliopteryx libatrix), en vanlig art her til lands. Den tilhører nattfly-familien. 

Hvis du er interessert i flaggermus, ta en titt på hjemmesiden til Norsk Zoologisk Forening. Der er det masse gøy, både om flaggermus og andre dyr.

Rdyrene p ra

Med fare for gjenta meg selv; her er noen bilder av rdyrene jeg mtte p dagens tur til ra!

Fru Rdyr flyr bortover vollen fordi hun nettopp har ftt ye p en skummel skikkelse (meg) som forstyrrer idyllen...

Hun stopper for vurdere faren, og der kommer bukken ogs til syne. Riktig flott blir han, med det nye geviret sitt. Det er fortsatt basthud p geviret, siden det er i vekstperioden. Utover vren vil hanfeie geviret sitt mot trr og busker, og fjerne denne huden.

Bildet over tok jeg for nyaktig tre uker siden, og jeg tror det er samme bukken som i dag. Geviret er blitt endel strre siden da.

De to dyrene vurderte meg som en reell trussel, og la p sprang. De fikk flge av to dyr til, og dermedfikk jeg helefire rdyr p samme bilde.

Skjra her var ikke helt i form. Det skadde yet s jeg frst p pc'en etter at jeg kom hjem.

Det forrige innlegget mitt fortalte om spurvehauken som dde i lufta mens jeg s p den. I dag fikk jeg et mye hyggeligere mte, for denne satte seg i treet rett ved siden av stien. Lys levende hele tiden! Men, selvflgelig klarte jeg skremme den bort fr jeg fikk noen ordentlige bilder. Jeg klarer visst aldri bli forsiktig nok!

Spurvehauken som stupte i dden

Her om dagen, da det var sprengkaldt og sikkert 20 minusgrader, kjrte jeg stover for komme meg til jobb. Da jeg passerte Sandefjord kom det plutselig en liten fugl flyvende i vill fart oppe i luften foran meg. Bak den kom en spurvehauk i like storfart, tydelig klar for en varm og god middag. S spennende!

Jeg bremset kraftig ned, og fikk med meg et vanvittig opptrinn, for midt i jakten s skjeddedet noe uventet. Plutselig s jeg hauken stupe rettmot bakken. Klask! Og der l den. Faktisk helt i veikanten, s om ikke jeg hadde sett hva som skjedde s ville jeg trodd den hadde truffeten bil, og ddd av den grunn.

N hadde jeg ikke stoppet helt opp, s fr jeg hadde skjnt hva som skjedde hadde jeg kommet langt forbi sstedet. Jeg hadde en liten diskusjon med meg selv, og kom fram til at jeg mtte snu. Hva hvis hauken bare hadde besvimt av overanstrengelse, for eksempel? Kanskje den kunne vkne til liv igjen? I den kulda og med trafikkensusende, var det nok best ta den med seg, ja!

Snudde ved frste avkjring, og snudde enda en gang, s jeg kom tilbake til der det skjedde. Jeg fikk hentet fuglen og tok den med i bilen. Etterhvert forstod jeg at selv en bevisstls fugl i det minste ville pustet litt. S, ja, den var dd.

Hva gjr man med en dd spurvehauk? Kanskje man stopper den ut, rett og slett? Jeg har ingen frys der jeg bor nr jeg er p jobb, s da var det om gjre finne en utstopper, eller taksidermist, som kunne gjre den jobben. Og det fant jeg, og avtalte mte ham p veien, men jeg var fortsatt litt usikker p om jeg egentlig ville ha en utstoppet fugl i eget eie. Det hele endte med at jeg gav fuglen til denne taksidermisten. Han kunne fortelle at det ikke er frste gang en spurvehauk har ddd under jakten p byttet sitt. Srlig nr det er s kaldt, og hvis den da har spist lite, s kan det rett og slett bli for mye for den.Fuglenvirket ikke tynn eller i drlig forfatning. Bortsett fra at den var dd, selvsagt.

Jeg angrer muligenslitt p at ikke jeg fikk den utstoppet til meg selv. Men jeg kan jo kanskje kjpe den ut hvis jeg vil. Har du noen utstoppede dyr hjemme?

Spurvehaukhannen er 28-34cm lang og har et vingespenn p 58-65cm. Hunnen er strst og er 35-41cm lang og et vingespenn p 67-80cm. Fuglen har lang hale med 4-5 mrke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungr p oversida og tverrstripa brun p undersida. Hannen er gr p oversida og tverrstripa oransjerd under. Spurvehauken forveksles ofte med den strre hnsehauken, men man kan se forskjell p halen, spurvehaukens har skarpe hjrner, mens hnsehaukens er mer avrundet.Fuglen flyr med noen f raske vingeslag som blir avlst av glideflukt.

no.wikipedia.org/wiki/Spurvehauk

Beveren i egen person

Se hvem jeg traff p her en morgen! Beveren!

Den l og titta p meg gjennom takrrene da jeg oppdaget den og stoppet opp. Vi vurderte hverandre en litenstund, fr beverenbestemte seg for smyge seg vekk fra en mulig fare. Den forsvant stille ned under vann. Men; den hadde gitt meg tid til ta noen bilder, og selv om takrrene sto litt i veien s blenoen av bildenebrukbare likevel.

Jeg visste nok at beverenholdt seg i nrheten, for de siste gangene jeg har gtt tur her har jeg mttet kravle over noen trr den har felt.Denne morgenenholdt den p ved hytta si, og det var veldig gy endelig f se den i egen person.

Nytt objektiv

Igr fikk jeg testet ut et nytt objektiv jeg har kjpt til mitt canon kamera, nemlig Canon EFS 10-18mm. Det er et vidvinkelobjektiv, s n kan jeg f med meg litt mer av landskapet enn fr. Gleder meg til ve p dette!

Det var en iskald dag p Hamresanden, s det ble ikke mange bilder fr jeg lp tilbake til bilen med klaprende tenner og skjelvende armer og bein. Dajeg kom hjem senere p kvelden viste gradestokken -18 grader. Heldige oss som kan krype inn i de varme husene vre, i motsetning til mangeandre levende vesener rundt oss.

Rdyr eller ddyr?

Snr det hunder og katter, sier du?

Vel, i dag sndde det s flt i Fredrikstad, at rdyrene herble forvandlet til ddyr!

Men n m nok jeg ogs ut og skuffe sn...

En gr dag?

Her om dagen (i forgrs, faktisk) ble jeg litt skuffet nr jeg vknet og s ut av vinduet. Jeg skulle ha fri p formiddagen, og hadde gledet meg til ut for ta bilder. Synet som mtte meg utenfor var mrkt, trist, grtt, og med sn i lufta. Nr jeg stakk nesa ut dra oppdaget jeg forresten at det var iskaldt. Det var like fr jeg ble hjemme fra fototuren min. Men s kunne jeg jo ikke det heller - for det er aldri noe bedre sitte i sofaen, vel?

Jeg dro til ra, hvor jeg av og til tar turen. Det er ofte trivelig g her, og faktisk s ble det fint n ogs. Det var litt lettere vr ut mot havet, s himmelen ble fin og rosa.

Jeg ser av og til rdyrspor her ute, men n s jeg plutselig tre hele rdyr i levende live - og ikke bare sporene etter dem!


Havrn traff jeg ogs! rna landet p isen langt der ute. Bildene ble jo ikke best, men det gikk an skimte den hvite havrnhalen og det kraftige nebbet nr jeg zoomet inn p bildet. Ellers var det en stor flokk med toppender se, samt noen skarv, kvinender og stokkender. For ikke glemme en hel haug med mker og krker, samt flere forfrosne gjerdesmetter.

En hauk fly ogs forbi over takrrskogen. P facebookgruppa ID og fugl er det n en viss enighet om at dette er en hnsehauk.

Men, ja; jeg blir stadig forundret over hvor lite man vet om hvordan dagen blir, fr man faktisk har gtt ut og opplevd den. Den gr og triste dagen min ble en flott opplevelse likevel. Det skal jeg prve huske neste gang jeg vurderer bli hjemme i sofaen.

2015 - ret som tok seg opp!

Mot slutten av ret tenker jeg ofte gjennom det som har skjedd meg de siste tolv mneder. Prver lageen liten oppsummering av store og sm hendelser. Akkurat dette ret begynte ikke srlig spennende, faktisk. Januar var veldig travel og masete p noen omrder, og gjorde mitt liv utendrs svrt begrenset.Ikke s rart at mitt eneste innlegg her i januar het "Vinterdvale".

Men, jeg bidrofaktisk til et blogginnlegg til i januar, p bloggen til Zoologisk Forening, Srlandet. Det handler ogs om vinterdvale, men er myemer spennende. Les det her!

I februar beskte jeg datteren mini London. Et lyspunkt i tilvrelsen! London fltes litt lysere, triveligere og mer vrlig enn Norge, selv om det var kaldt. Men; etter en langhelg bar det hjem igjen, da.


Litt senere i februar dukket det opp et nytt lyspunkt, nemlig en overnattingstur til stmarka. I forkant av turen blevi (min mann og jeg)tipset omet elgkadaver som var tatt av ulv. Vi fikk derfor oppleve ulven p ganske nrt hold, noe som gav skikkelig villmarksflelse.

Mars ble brukt til relativtkjedelige ting, stort sett, men jeg rakk jammen meg ogs oppfylle en gammel, loslitt drm jeg har bret p. Dykkesertifikatet ble hanket inn! Det var sn i lufta og 4 grader i vannet under eksamensdykket. Behagelig var det ikke - men dykkingenhar gitt meg veldig fine opplevelser resten av dette ret.

April var mneden for ta noen viktige valg med tanke p fremtiden og hva jeg vil bruke tiden min og livet mitt p.
Men; april var mer! April var mneden med orreleik, fossekallog hoggorm! April var mneden sin, det!

Sommeren min var fylt med utetid og fokus p naturen - helt etter min smak. Sommerjobb for Sabimasatte fokus p insektskartlegging.legrasprosjektet i Zoologisk Forening Srlandet gav mange fine turer bde over og under vann. legrasprosjektet har jeg ikke blogget om her inne, men du finner en fin presentasjon av det p denne siden!

Som sagt, jeg hadde begynt dykke, og i august fikk jeg mulighet til ta Advanced-kurset hos Adykk. Her er kursgjengen p vei ned til flyvraket p Kjevik, som ligger p omtrent 30 meters dyp like ved Kjevik flyplass. Dykkene vi hadde p dette kurset var nattdykk, navigasjonsdykk, sk og hev-dykk, vrakdykk og dypdykk. Det var et veldig morsomtkurs. Vanntemperaturen var dessuten nrmere min komfortsone enn de 4 gradene i mars.

August og september tok meg til Finland. Roger Brendhagen og Tommy Solberg arrangerte rovdyr-workshop hos Lassi Rautiainen, som har tilhold like vedgrensen mellom Finland ogRussland. Grenseomrdet her kalles for No Mans Land, og er et utilgjengelig og de skogomrde. Her lever det blant annet jerv, bjrn og ulv. Rautiainen har satt opp fotoskjul p ulike steder, og disse kan leies avfotografer. Mulighetene er godefor f bilder av alle disse rovdyrene.

Jeg har lagt inn bilde av bde bjrn og rn tidligere, men - heldige megfikk ogs se to ulver. De var veldig langt borte, inne mellom trr og busker. Fotoforholdene var ikke optimale, med andre ord. Men likevel, ser du nye p bildet over s kan det hende du ogs oppdager en ulv!

Septemberbd p enda mer fotografering. Biofoto hadde heldigvis en ledig plass til meg p sitt samarbeidsprosjekt medElgtun. Blogginnlegget fra frste tur til Elgtunfinner du her, men det er ogs lagt ut et informativt innlegg med mange flotte bilder fra turene vre her! Og, forresten;Elgtuner ogs verdt et besk, bde p nett og i det ekte livet!

November er strist og gr, men nyttig likevel... som det heter i sangen til Prysen. Men denne november var ikke srlig trist og gr, fordi jeg fikk oppleve Troms og hvalene der. Det var fantastisk. Vel, resten av november varkanskje mer middelmdig. Men nyttig likevel, sikkert.

I den samme novemberfikk jegforrestenen koselig telefon fra lnekassen. Damen lurte p hvilken konto jeg ville ha utbetalt pengene til? Jeg kjente meg som et lite sprsmlstegn der jeg satt, men etterhvert ble det alts klart at deler av studielnet mitt var omgjort til stipend. Siden lnet mitt var nedbetalt, s kom pengene inn p kontoen min! De stoder ikke srlig lenge fr de ble forvandlettil en skinnende rd kajakk. Jeg elsker kajakken min! Den er perfekt ha p elva utenfor, og jeg drmmer allerede omalle de andre flotte stedene jeg kan ta den med til.

Desember var mye jobb, men ogs endel turer. Lyset er naturlig nok ikke helt p min side nr jeg er ferdig p jobb i 3-4-tiden, s fotograferingen gr litt trtt i ukene. Men man erjoikke forpliktet til g helt i hi selv om det er mrketid, s noen helgeturer til Hvaler og til Finnskogen har det blitt.

N er det heldigvis juleferie og familiekos. Jeg bruker gjerne dagene mellom jul og nyttr til tenke litt p neste r. Hvis jeg skal ha noen nyttrsforsetter, m det nok bli komme meg enda mer ut.

Finnskogen

I r var visst ret hvor jeg skulle oppdage Finnskogen. I hstvar jeg p kartleggingstur med Sabima til Grue. I vinter har det blitt et par turer til srlige del av Finnskogen, Varaldskogen. De store skogomrdene her byr p flelsen av vre langt fra sivilisasjonen. Tenk at det fortsatt finnes steder man kan sette seg ned i stillhet - uten hre trafikklarmen i det fjerne!

Finnskogen er et spennende sted p flere mter. For flere hundre r siden vandret skogfinner inn fra Finland, og slo seg ned her. De bygde seg sm grder hvor de dyrket jorden ved hjelp av svedjebruk.Den dag i dag ligger det mange forlatte finnetorp i Finnskogen. Noen av disse kan benyttes som overnattingssted.

Lebiko (i Varaldskogen) er et gammelt finnetorp hvor man kan overnatte dersom man har DNTs nkkel.

P Kvho (i Varaldsskogen) kan man overnatte i denne koselige gamle kvilebua, hvor det er pen dr og gratis kokekaffe.

Dyrelivet i disse grensetraktene er ogs spesielt. Her finner man alle de fire store, som man sier. Da mener man ikke Ibsen, Bjrnson, Kielland og Lie, alts. Man mener nemlig ulv, bjrn, jerv og gaupe. De fire store rovdyrene vre. Men; sa jeg at man finner dem? Det er nok ikke rette ordet, for selv om man vet at de finnes i omrdet, s har disse dyrene drlig erfaring med mennesker.
revis med jakt har frt dem opp p lista over utrydningstruede dyr. Status p den nye rdlista er sterkt truet for bjrn, gaupe og jerv. Kritisk truet for ulven. Klok av skade holder de fire store seg p god avstand fra oss. Er man heldig ser man kanskje spor etter dem?

Om rovdyrene er lettskremte, s er ikke tretspetten det. Denne var ivrig opptatt med hakkeaktiviteter, og lot seg ikke s lett forstyrre.

Spor etter elg finnes ogs. Bde som fotavtrykk og i form av nedbeitede furutrr. Elgens vinterfde.

Det er visst fin rret under isen i Svarttjernet. Det er ogs fine iskrystaller over isen. Moro ta bilde av frossent landskap!

Finnskogleden er en vandringsvei som er omtrent 24 mil lang. Stien gr mellom Eidskog og Trysil, langs svenskegrensen, og krysser over p bde svensk og norsk side. Om man gr hele veien kan man overnatte i hytter underveis. Dette frister - om jeg fr noen uker til rdighet tar jeg gjerneturen.

Plast som dreper

Visste du at fleecejakka di kan skade liveti havet? Fordi fleece er laget av plast, avgis det mikroplastpartikler nr klrneblir vasket. Disse partiklene ender opp i havet, sammen med mikroplast fra tannkremen, skrubbekremen og vaskemidlene vi bruker. Mikroplastpartiklene har potensiale til overfre miljgifter til dyr i havet. Plastpartiklene forveksles med mat avsm dyr som dermed spiser dem, disseigjen spises av strre dyr, og i andre enden av nringskjeden sitter kanskje noen du er glad i og fisker opp fisk som har ftt i seg store mengder mikroplast. Forskningen har enda ikke klarlagt omfanget av skadevirkninger p dette omrdet.

Det er ikke lett se mikroplastpartiklene i havet, derimot er det ikke til unng se mye annen sppel som flyter rundt,strre biter som gr mer eller mindre i opplsning med tiden. Fisk, fugl og hval forveksler ogsplastmed mat, og dde dyrfinnes ofte med magen full av plast.

I fjor ble en dd delfin funnetskylt i land i stfold. Denne er n obdusert, og det er konkludert med at den dde av marin forurensning. Den hadde mye plast i magen.

Skjelettet til den dde delfinen (av arten kvitnos) er utstilt p Ytre Hvaler Nasjonalparksenter, hvor det ogs er en flott utstilling med informasjon om nasjonalparken. Endel av utstillingen her er viet til problematikken med plast i havet.

I tillegg til at dyr spiser plast, s kan de skade seg p sppelet vrt p andre mter. Fiskeredskaper som mistes eller glemmes er dessverre rsak til mye lidelse hos dyr som setter seg fast i det.

Noe av utstillingen p nasjonalparksenteret.

Etter at jeg hadde vrt p Nasjonalparksenteret, gikk jeg en tur i omrdet. Jeg syntes frst disse flaggene var kule, og gav liv til bildet mitt... Men s var ogs dette forspling, muligens del av noe fiskeutstyr som har dratt sin egen sj.

Hva kan man gjre for lse problemet med marin forurensning, lurer jeg p. Er det hp for havet?

En utsnitt av bildet over - alle kan gjre noe!

Jeg har bestemt meg for ta med meg sppel s ofte jeg kan, bde nr jeg er over og under vann. Selv om det er en drpe i havet, s er jeg helt sikker p at det er flere enn meg som gjr det samme. S hper jeg noen ogs tar tak i andre enden, og bremser produksjon, forbruk og videre forspling.

Kilder:

www.regjeringen.no

www.f-b.no

Olsofjordens friluftsrd

Hvalsafari i Troms

I helgen var jeg med p sjpattedyrseminar med NZF (Norsk Zoologisk Forening) i Troms. Vi var med p hvalsafari med Troms Friluftsenterbde lrdag og sndag, noe som var fantastisk. Naturen i Troms er helt r, og nr man i tillegg har mengder av hval i fjorden, da er det en opplevelse som sitter i kroppen en stund!

Spekkhoggere p jakt etter sild. Det kommer enorme mengder sild inn i fjorden, og det er derfor hvalene kommer ogs. Med bten full av mennesker var det av og til vanskelig f sett noe eller tatt bilder, men det var s mange sjanser til f se og knipse, s det gjorde ingenting.

Knlhval samarbeider om ringe inn silda, og nr de har dem i en fin klase, s skyter de fart oppover med munnen p vidt gap. Det frste tegnet man kan se er da at silda begynner sprette opp i overflaten!

Hvalene har s god fart nr de fanger sild, at de kommer godt ut av vannet. Knlhval er bardehvaler, de har alts ikke tenner, men barder, og de tar inn masse vann og sild samtidig, og s siles vannet ut. Silda blir svelget hel.

Bak de jaktende knlhvalene er en spekkhogger ogs, de varofte se p samme sted. De vet nok godt hvilke omrder det finnesmye sild. Spekkhoggeren er ikke en bardehval, men en tannhval. De har alts tenner. Ogs spekkhoggerne samarbeider med samle silda, og s skremmer de den til overflaten. Av og til svimeslr de byttetmed halen sin.

Knlhval heter humpback whale p engelsk, fordi de har en pukkel p ryggen. Sitt norske navn kommer av klumpene, eller knlene, den har p hodet. Noen av dem kan skimtes her...

Knlhvalen har karakteristiske lange finner, som av og til stikker opp.

Knlhval i fine omgivelser.



Knlhvalens hale har individuelle mnstre, nesten som vre fingeravtrykk, noe som gjr at man ganske enkelt kanflge med p hvor individene ferdes. Hvis man fr tatt et bilde av baksiden av halen, alts den lyse siden, s kan man sende inn bildet slik at den blir registrert. Dersom den er registrert fra fr s kan man f vite hvor den har vrt tidligere. Spennende!

Man fler seg litt liten...

Her var den ene hvalen i grunnen litt i veien for det fine halebildet jeg hadde tenkt ta! Men det kan vel kalles et luksusproblem?

Svane i solnedgang

Jeg legger herved ut et svanebilde fra Hamresanden i gr. Utrolig hvor tidlig solnedgangen og det fine lyset kommer n om dagen, jeg var p strandaklokka 16.30, og det begynte mrkne. Allerede! Og det blir tidligere og tidligere mrkt i over seks uker til! Oioi... Men fint lys er det jo ofte, man m bare komme seg ut og ta bilde fr det er for seint!

Hare p vei!

En tidlig morgen i bil langs en skogsvei gir av og til fine opplevelser. Denne morgenen var det hare p menyen! Stor og fin harepus som hoppet foran bilen vr et stykke, fr den snudde og kom mot oss.

Kanskje den villehilse p? Den hoppeti alle fall rett mot bilen.

Men s oppdaget den oss visst, og den hadde slett ikke lyst p et mte. For en utrolig fart en hare kan komme opp i, nr den vil vekk fra noe!

Ikke det beste fotolyset s tidlig om morgenen, men heller uskarp hare enn ingen hare, vel?

Hjemmesnekra er best - Flaggermuskassa vr er populr!

Jeg har likt flaggermus ganske lenge, og kassa p bildene over hang jeg opp p lveveggen i mai 2012.

Det har boddflaggermus her de siste to sommerenei hvert fall. Fr det s sjekket jeg nok ikke s nye, for jeg trodde ikke helt p at det ville komme noen innbyggere. Men det gjorde det jo!

I vinter snekravi en diger flaggermuskasse, som henger p samme lveveggen som den andre, bare litt bortenfor (bilde over). Kassahar flere rom, og plass til sikkert 1000 flaggermus. Du kan lese om den, og f tips til hvordan du kan lage en tilsvarende, her!

Den nye, hjemmelagde, hang uberrt i hele sommer. Jeg sjekket omtrent en gang hveruke, men det var aldri noender. I den ferdigkjpte kassa var det en eller to flaggermus ved hver sjekking. Egentlig er ikke dette s rart, for det kan ta tid fr en ny kasse blir tatt i bruk. Men, s! En dag kom vi til tenke p at vi kanskje burde rydde vekk litt buskas foran den hjemmesnekra kassa, fordi buskene kanskje hindret innflyvningsveien for flaggermus. Busker ble beskret, og ved sjekking bare noen dageretterp var det flaggermus i kassa! Den hjemmelagde!

Etter dette har det BARE vrt flaggermus i den nye kassa, og IKKEi den ferdigkjpte. Oppskriften vi brukte var nok veldig god. Det blir gy flge med p kassene fremover, jeg kommer nok tilbake med mer om dem til neste r.

Denne dvergflaggermusa satt p treet i nrheten av huset mitt i fjor sommer, kanskje det er den som bor i kassa mi n?

Bever p viltkamera i hagen

I natt hadde jeg p viltkameraet i hagen, og hpte nok en gang at beveren skulle tusle innom. Og der kom den endelig! Den har visst funnet seg ei grein, jeg synes nok det ligner p laubrheggen min, men jeg kunne ikke se at noen greiner manglet. S da vet jeg ikke hva det er den har funnet! Men fin var den i alle fall! :-)

Den drar kvisten sin ned mot et hull i hekken. Bak hekken har den laget seg en flott sti i den bratte skrningen som gr ned til elva.

video:imag0021

Jeg har forresten brukt BDE blogg.no sin videoopplaster (nederste filmen), OG youtube (verst, ja), fordi jeg selv ikke klarte se filmen p blogg.no-opplastingen p begge nettleserne mine. Gi gjerne tilbakemelding p om du kan se begge/en/ingen av filmene. :-)

Isfugl - har du sett noen finere fugl?

Plutselig en dag, da vi stoppet bilen for titte p noen rovfugler som kretset over oss, fikk vi ye p denne her! Isfuglen er et sjeldent syn her i Norge, men den dukker opp innimellom. Og nr man frst ser den, s SER man den! For den er veldig fargesprakende i forhold til de vanligste fuglene vre.

Bildene ble kanskje ikke de beste, og jeg inntok en utrolig spesiell positur for klare ta dem, men jeg likte godt at jeg fikk et bilde akkurat nr fuglen gjr sitt forndne!

Viltkamera fanget nattdyr i hagen

I natt hadde vi ute et viltkamera i hagen, for filme beveren i aksjon. Beveren har nemlig vrt her flere netter og jobbet med felle to epletrr. Litt smkratt har de ogs tatt ned.

S n skulle det p film! Epletrrne er likevel hinsides redning, s da er det bare utnytte situasjonen!

De observante av dere ser kanskje at dette slett ikke ligner p noen bever. Det ligner desto mer p en grevling!
N har jeg nok juksa littegranne, og kastet ut litt jordntter p bakken. Grevlingen ser ut til elske disse nttene, og jeg hpte jo p bde bever OG grevling p kameraet. Men beveren var ikke her i natt... Kanskje den kommer tilbake i kveld i stedet? For epletrrne, de er det IKKE grevlingen som har gnagd p, alts!

Bever inntok hagen - to epletrr livstruende skadd!

I natt har det vrt bevere p epleslang i hagen min. Og de nyer seg ikke med bare stjele epler, m du tro! Hele epletreet m de ha!

Men istedet for fullfre fellingen av det ene treet, s begynte de heller p et nytt tre. S n har begge epletrrne blitt ringbarket, og jeg tror ikke de klarer seg. Trsten er at de var gamle, og det ene treet hadde ikke s gode epler heller. Og egentlig vil jeg jo gjerne dele hagen min med beveren. Men de to nye plommetrrne skal f beversikring, setter opp netting i morgen - fr hpe det ikke er for sent.

Grhegre p fisketur - tlmodighet lnner seg!

Grhegra er en tlmodig fugl. I lange tider str den ved vannkanten. Kanskje det er en fisk eller annet der nede, for en sulten fugl? Hegra str herlenge, lenge. Helt stille p samme sted. Den er en skikkelig ventefugl.

Men s; den fr ye p noe? Sniker seg litt bortover langs vannkanten...

S, plutselig hiver den seg fremover!

Dykker ned under vann!

Og jammen kommer den opp igjen med en fisk!

Vi kan vel godt lre litt av hegra? Av og til m man vre tlmodig, og ikke gi opp med en gang. S smaker belnningen ekstra godt!

Elg p epleslang

Her sto hun og gumlet epler i dag morges, elgkua. P en fraflyttet grd, hvor hun sikkert stort sett kan gumle i fred og fordragelighet.




Hun hadde ikke helt ftt med seg at det var elgjakt, s vi fortalte at vi hadde sett flere jegere med gevr rett borti veien. Da hun hrte det s strk hun til skogs s fort de lange beina kunne bre henne!

Jeg hper hun vokter seg vel helt til jakta er over, det er s sjelden f se elg for tiden at det m vre tre r siden sist jeg s en ute i naturen - hvor de tross alt hrer hjemme. S kryss fingra for henne! :-)

Les mer i arkivet Februar 2018 Juli 2016 Juni 2016

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer